Vår historie

Historien om Paraiso da Vida

Hvordan en drøm om et helbredende sted ble et fellesskap på 22 familier – og et hjem vi deler med elvefolket ved Arapiuns.

Paraíso da Vida er også kjent som Villa Arapiuns.

Et frø blir sådd

For mange år siden drømte grunnleggeren Kjetil Andreas Dreyer om et sted der mennesker kunne finne helse i kropp, sinn og sjel – et eksotisk og fortryllende sted, trygt for barn og nær nok en by, men likevel privat. De første planene ble lagt i skuffen, men drømmen kom tilbake på en uventet måte da Kjetil fikk kjøpe et stort landområde ved Rio Arapiuns i Amazonas.

Stedet

Her møter to store, klare elver Amazonas, i området som ofte kalles «Amazonas’ Karibia» for sine hvite strender. Rio Arapiuns er så bred at den ligner en fjord på vei ut mot havet. Vannet er klart og varmt hele året, lufta er ren, og i skogen lever flere apearter, dovendyr og utallige fugler. Alle som har vært der, forteller hvor fredelig og trygt det føles.

Bygget sammen

Steg for steg, sammen med lokale ingeniører og håndverkere, ble de første hyttene reist i tropisk hardtre. Et første webinar om «drømmen om Amazonas» ble sett av flere hundre og førte til de første hyttekontraktene. I dag deler 22 eierfamilier – barnefamilier, pensjonister og yngre mennesker – stedet, og over 400 gjester har bodd her.

Fra tom strand til de første hyttene

De første bildene, fra juli 2016, viser stranda slik den var: hvit sand, noen gamle trestubber og regnskog helt ned til vannet. Kjetil spikret et lite treskilt med navnet sitt på et tre, og fargede bånd markerte hvor de første stiene og hyttene kunne ligge – mellom de store trærne.

I desember 2016 ryddet lokale hjelpere kratt, og i januar 2017 startet byggingen. Lokale snekkere og håndverkere bygde i amazonasharved og tak av palmeblader, på tradisjonelt vis.

Desember 2016: en tur langs den tomme stranda, like før byggingen startet

Bare seks uker senere, i februar 2017, reiste det første store palmetaket seg allerede over den bare skogbunnen, mens snekkerne satte opp reisverket og la gulvet i harved under det. Gjennom året lagde de også møblene for hånd av det samme treverket: utskårne dører, benker skåret ut av hele stammer, krakker og bord.

August 2017: en elvebåt kommer med møbler, og alt bæres opp fra stranda for hånd

I august 2017 sto den første malocaen i to etasjer, de første hyttene og fellesbygget – fellesbygget fortsatt delvis under en blå presenning. Nedenfor: laget som bygde det, samlet foran den store malocaen.

Byggelaget foran den store malocaen

Byggelaget foran den store malocaen

Så kom de store malocaene. I 2017 og 2018 reiste det lokale laget dem for hånd: reisverk i amazonasharved, åtte sperrer som møtes på toppen, tak av palmeblader som ble flettet på bakken og lagt lag for lag – og til slutt vegger som ble kledd og oljet bord for bord.

Tatt imot av elva

I juni/juli 2016 kom Kjetil til Arapiuns for første gang, sammen med byggingeniøren sin, Victor. Familiene i landsbyene i nærheten lagde middag til dem og tok imot dem som venner. Den kvelden satte tonen for alt som kom etterpå: vi er gjester her, i hjemmet til urfolket langs elva – ribeirinhos, som har levd langs dette vannet i generasjoner.

Dona Nete, Antonio og tre generasjoner

Hovedvaktmesterne våre, Dona Nete og Antonio, bor på stedet hele året sammen med barna sine – Ailson med kona si og Luci med mannen sin – og barnebarna. De har tatt vare på stedet i ti år, med god lønn og godt stell. Barnebarn er født her, og i dag er familien tre generasjoner. Røttene deres i denne skogen går mye lenger tilbake – de kjenner hver sti, hver plante og hver årstid. De er glade i livet dette stedet gir dem, og de jobber hver dag for å holde freden og harmonien med de fire landsbyene rundt oss. Å ta vare på dem, og å være en del av livet deres, er hjertet i oppdraget vårt.

Dona Nete og Antonio med familien – Ailson, Luci og barnebarna

Dona Nete og Antonio med familien sin

Side om side

Hver retreat lages sammen med naboene våre. Lokale folk lager mat, guider båt- og skogsturer, gir massasje og healing, og deler kunnskapen sin på kurs: maling med naturlige farger, tapioka laget på tradisjonelt vis, fletting av kurver i palme og andre naturmaterialer, og å lage de tradisjonelle takene av palmeblader.

Ti minutters gange langs stranda, der den lille bekken – igarapéen – fra Lago Azul renner ut i Arapiuns, driver en lokal familie en liten restaurant som gjestene våre elsker. Vi kjøper råvarer fra landsbyene til retreater og samlinger, og vi besøker biegårdene, skilpaddefarmene og de andre opplevelsene de tilbyr langs elva.

Vi gir tilbake

Gjennom årene har vi hjulpet landsbyene å bygge forsamlingshuset sitt, og gitt bord og stoler, solcellepaneler, aggregater, takplater og byggematerialer – og klær når det trengtes. Når landsbyene feirer, er Paraíso deres å samles på.

Hvorfor turisme betyr så mye her

Der skogen ikke gir inntekt, blir den hogd for å dyrke mat, og regnskogen blir utnyttet. Varsom og respektfull økoturisme lar elvesamfunnene leve av en skog som får stå. Dette er vårt bidrag: å verne landet, naturen og urfolkets levemåte – og å holde et fristed åpent der folk fra hele verden kan hvile og finne en dypere kontakt med naturen.

Som gjest hos oss

Du blir tatt imot i hjemmet til elvefolket i Amazonas. Ta deg tid til å se hvordan de lever, og lær av dem. Spør før du tar bilder, kjøp håndverket deres, og ikke etterlat spor i skogen. De fleste gjestene forteller at det er urfolket, sammen med den urørte naturen, de husker best.

«Det finnes ikke et sted helt som dette i verden. Det forener komfort med naturens ville favn – trygt og vakkert – og du kommer til å huske det resten av livet.»

– Kjetil Andreas Dreyer, grunnlegger

Et sted for helse og fellesskap

Den andre delen av drømmen var å ta imot andre: retreater, korte opphold og deleierskap på 25 eller 50 % for å gjøre det lettere å bli med. Med nok hytter kan grupper på 10–26 personer nå bo her, og den åpne shalaen brukes til yoga, meditasjon og seremonier.

En invitasjon

«Vi ønsker ikke å jage noen. Vi ønsker å tiltrekke oss de rette menneskene – de som kjenner at dette er noe for dem.»

Hvis noe i denne historien taler til deg, kom og se det selv.

Omskrevet i oktober 2026 fra artikkelen vår fra 2019, «Stedet der drømmer blir til virkelighet». Tall og planer er oppdatert.

← Alle guider